Da satt vi der, da i bursdagen til Kristin, og fant ut at vi skulle se på film som vi pleide. Denne gangen falt valget på Titanic med Leonardo DiCaprio. Vi husket jo at den var trist og at vi antagelig ville gråte litt når alt det triste kom.
Lenge før det virkelig triste hendte vekslet vi alle mellom å strigrine og le av at alle de andre gråt annenhver gang. Det hele var så tragikomisk, tårene nedover kinnene og latterhikst blandet med gråtehikst om hverandre. Og akkurat i det øyeblikket Leonardo synker ned i vannet kommer moren til Kristin inn og spør oss hvordan det går med oss XD
Vi var alle glade for at lyset var av så ho ikke så alle tårene våre ;)